Galdhøpiggen er Fastlands-Norges, Skandinavias og Nord-Europas høyeste fjell.

Det har en høyde på 2 468,8 meter over havet.

Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Innlandet fylke, på Jotunheimplatået på ca. 2 000 moh., og selve piggen stikker 420 meter over. Fjellet er også nr. 10 på listen over europeiske fjell med størst primærfaktor (prominence).[3] Geologisk sett hører Galdhøpiggen til Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder i det sydlige Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var i istidene at fjellet fikk sin nåværende form, ettersom den var dekket av isbreer. Noen geologer har nå gått vekk i fra teorien om at de høyeste toppene i Norge sto opp av isen som nunataker. Smelting av Juvfonne (nær Juvvatnet) og andre isfelt har avdekket mange gjenstander fra reinjakt fra steinalderen.

Selv om Galdhøpiggen er landets høyeste fjell er det langt fra det mest ruvende fjellet vi har. Før nøyaktige høydemålinger kom på plass, ble andre topper som f.eks. Snøhetta (2 286 moh.) og Knutsholstinden (2 341 moh.) regnet for å være høyere. I dag står det ei solid steinhytte på toppen av Galdhøpiggen, den fjerde i rekken (de tre første ble tatt av uvær). Her er det en kiosk om sommeren. Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850 av gårdbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen, alle fra Lom

Adkomst

De vanligste rutene til toppen er fra Spiterstulen (1 104 moh.) (mye stigning) og fra Juvasshytta (1 841 moh.) (krysser Styggebreen). Ruten fra Juvasshytta tar om lag tre timer opp (med ca. 45 minutter med forberedelser for kryssing av Styggebreen, én time på toppen og omtrent to timer ned. Å kjøre til Juvasshytta tar om lag 40 minutter fra Lom sentrum (15 minutter langs fylkesvei 55 og så 20 – 25 minutter opp bomveien til Juvasshytta.) Dette er Norges høystliggende bilvei. Det finnes også bussturer fra Lom med Innlandstrafikk. Turen fra Spiterstulen tar ca. fem timer opp og tre timer ned. I hovedsesongen er det også føring fra Spiterstulen opp på Galdhøpiggen via Eventyrisen på Svellnosbreen.

Navnet

Navnet Galdhøpiggen er avledet av galde, som kan bety vei i bratt fjellside. Galdegårdene i Bøverdalen har fått navnet sitt etter dette og har igjen gitt navnet til det kolossale fjellmassivet som de sitter på foten til. Galdhøpiggen ble etter hvert det offisielle navnet på den høyeste toppen i massivet, som tidligere gikk under navnet Ymels Fjeld. Emanuel Mohn svermet lenge for navnet Galdhøtind, men det nådde ikke frem.

Hytter på toppen

Sommeren 1888 reiste Knud O. Vole den første hytta på toppen, ei lita trebu på ca. 4 m². Isen måtte hogges vekk for å komme ned på fast grunn, og materialene ble båret til topps. Den første stemningsbeskrivelsen fra den nye hytta står å lese i den gamle gjesteboka på Spiterstulen: «I Knud Voles hytte var der os iberegnet 20 turister med 3 førere; stemningen var trods det uheldige veir animeret.»
Hytta ble raskt populær og hadde 172 besøk den første sesongen. De påfølgende årene lå besøkstallet mye rundt 200. 7.8.1890 skjedde for øvrig den første overnattingen i hytta.